Skrevet: 7/26/21 | 26. juli 2021
Da jeg var yngre, ønsket jeg å bli arkeolog. Jeg var i Indiana Jones, den eldgamle verden, og alle disse mytene og legendene som visstnok er basert på “historie.” Min bestemor elsket de tingene, og hun innpodet meg også en kjærlighet til det. Kan kong Arthur være ekte? Hadde Jesus en datter? Har romvesener sjekket ut jorden? Var Atlantis ekte? Hvem visste?!
Men til min kjedelige tidlig-teen, forstads selv, dagdrømte jeg at jeg, kanskje som en virkelig Indiana Jones, ville finne ut av det.
Jeg ble spesielt fascinert av minoanene, en sivilisasjon som blomstret fra 3000 til 1100 f.Kr. på øya Kreta, og toppet seg fra 1600 til 1400 f.Kr. De var et mektig samfunn, med rennende vann og toaletter og akvedukter lenge før romerne. Mytene om Minos, Minotaur og Daedalus? Det er alt fra minoanene. De antas ofte å være en av de mulige opprinnelsene til Atlantis -myten.
Utover minoanene visste jeg lite om Kreta utover det jeg hadde hentet fra artikler og generell felles kunnskap. Jeg visste at den laget sin egen vinstil, mye olivenolje, var populær for strendene og selvfølgelig alle de historiske ruinene. Men jeg kunne egentlig ikke fortelle deg mye mye mer enn det, og selv de tingene jeg bare kjente i de vageste vilkårene.
For to uker siden gjorde jeg imidlertid min 14 år gamle selv fornøyd og tråkket foten på Kreta.
Kreta er enorm, og måler 3.219 kvadrat miles, og er den største øya i Hellas. Med rundt hundre strender, dusinvis av offisielle fotturer, et halvt dusin større byer og tonn ruiner, krever det betydelig tid å utforske ordentlig.
Dessverre hadde jeg bare ni dager. På et så stort sted og med så lite tid klarte jeg bare å klø på overflater.
Men det er reise og litt tid er bedre enn ingen.
Denne turen tilbrakte jeg to dager i Heraklion, en i Ierapetra, to i Plakias, en i Rethymno og tre i Chania. Det var en “Highlights Tour” på øya.
Selv med så lite tid levde Kreta opp til bildet jeg hadde bygget opp i tankene mine alle disse årene. Det er intet mindre enn utrolig.
For det første er det så stort at det er lett å unnslippe folkemengdene. Utenfor noen få populære strender og templer er det steder man kan føle at du er den eneste ferierende på øya.
For det andre er strendene spektakulære. Og de er overraskende varierte for et sted med et enkelt klima. De var et område: fra hvit til gul til rosa sand, fra steinete til glatt, og alt derimellom. Man har til og med palmer (som er uvanlig her). Uansett hvilken strand du kan trylle frem i tankene dine, er det på Kreta. Og med nærmere hundre av dem er du aldri langt fra en heller.
Som noen som elsker å suge i solen, ble det brukt mye av tiden min på disse strendene, vekk fra folkemengdene, og lyttet til bølgene sakte fanget kysten. Vannet var en klar, asurblått som lignet mye mer på tropene enn Middelhavet, og en dyp babyblå i tillegg ute. Jeg traff seks strender, med Elafonessi, Chrissi og Balos som mine favoritter. Jeg visste aldri at Kreta var et så flott sted for en strandferie!
For det tredje stiger landskapet og faller kontinuerlig: fjell og åser prikket med oliventrær, deretter stuper i kløfter bestående av noen av øyas populære turstier. Det er et tørt klima også, spesielt i øst. Det er forbløffet om sommeren, det føles pisket, som landene vondt for en dråpe vann. Men så drar du vestover og innover litt, og du finner grønne åser, gårder og olivenhager og undrer deg over hvor raskt landskapet endres.
Kretes byer, som dateres tusenvis av år, vrir seg og snur som du kan forvente av steder bygget på ruiner av tidligere versjoner av seg selv. Jeg elsket å bruke timer på å utforske alle kriker og kroker i hver by, og prøvde å finne ut hvilken smug koblet til hvilken. Du skulle tro at du skulle gå en vei, bare for å feile havne på en gate som snudde i motsatt retning. Jeg syntes Rethymno og Chania spesielt morsomme å gå seg vill i.
Og maten? La oss snakke om kretansk mat. På denne store og fruktbare øya har århundrene tillatt innbyggerne å dyrke et spesielt kjøkken og deres egen ostestil og viner. Det er et veldig sesongbasert kosthold, bestående av greener, frukt, fisk, litt protein, belgfrukter, byggruser og rikelig med olivenolje. Du vil spise på mye fisk, lam, svinekjøtt og til og med en lokal escargot tilberedt i olje og timian.
Sannsynligvis en av de mest populære rettene er Dakos, et knust fullkornsbrød du finner overalt, på en måte som en bruschetta. Det serveres ofte av seg selv, men når den kjøpes som forrett, er det for det meste toppet med en tomatpuré og ost (enten feta eller mizithra, som er myseost).
Hvis du er som meg, er den raskeste veien til hjertet ditt gjennom magen. De knasende dakoene, søtheten til lokal ost, smaken av den grillede fisken og mangfoldet av hvitvinen – Kreta hadde noe av den beste maten jeg hadde hele tiden min i Hellas.
Men historien var det som gjordeDet blir levende for meg. Jeg brukte timer på å utforske hvert museum jeg kunne finne. Det arkeologiske museet i Heraklion er hjemmet til en stor samling av minoanske gjenstander (for det meste fra Knossos). Jeg gikk meg vill i deres undersøkte gamle mynter, gjenstander, fresker og statuer. (Morsomt faktum: Det første skriftlige språket til minoanene, lineær a, er fremdeles ikke oversatt. Deres andre, lineære B, er den første skrevne versjonen av gresk!)
Og det var det gamle palasset til Knossos. Jeg fant ikke minotauren. Men jeg fant en guide for å vise meg rundt, og jeg brukte to timer på å utforske hvert område som var åpent for publikum. (Dessverre er mange rom og områder stengt på grunn av Covid). Selv om mye av palasset er rekonstruert (og kanskje unøyaktig også), var det kult og like like betagende å faktisk være der. Du vet at følelsen du får når du har drømt om et sted så lenge og så er du endelig der? Den følelsen av lykke og ren lykke var hvordan jeg følte det også.
Alle steder har en spesiell energi. Dets folk, historie, miljø, mat, livets tempo – alt sammen kommer sammen som instrumenter i et orkester for å lage en destinasjons egen spesielle symfoni. Ofte stemmer du med den musikken, ofte gjør du ikke det.
Energien til Kreta var noe jeg absolutt viberte med. Og jeg er takknemlig for at uansett om jeg kommer tilbake dit, etter å ha bygd det opp i tankene mine i over 25 år, levde det opp til alle disse barndomsfantasiene.
Bestill turen til Kreta: Logistiske ideer og triks
Bestill flyet ditt
Bruk Skyscanner eller Momondo for å finne en billig flytur. De er mine to favoritt søkemotorer fordi de søker på nettsteder og flyselskaper over hele kloden, slik at du alltid vet at ingen stein blir igjen. Begynn med Skyscanner først, men fordi de har størst rekkevidde!
Bestill innkvarteringen din
Du kan bestille vandrerhjemmet ditt med Hostelworld, ettersom de har den største varelageret og de beste tilbudene. Hvis du vil bo et annet sted enn et herberge, kan du bruke booking.com, da de konsekvent returnerer de billigste prisene for gjestehus og billige hoteller.
Ikke glem reiseforsikring
Reiseforsikring vil sikre deg mot sykdom, skade, tyveri og kanselleringer. Det er detaljert beskyttelse i tilfelle noe går galt. Jeg drar aldri på tur uten det, da jeg har måttet bruke det mange ganger i det siste. Mine favorittbedrifter som tilbyr den beste servicen og verdien er:
Sikkerhetsving (for alle under 70)
Forsikre turen min (for de over 70)
MedJet (for ekstra hjemsendelsesdekning)
Leter du etter de beste selskapene å spare penger med?
Sjekk ut ressurssiden min for de beste selskapene å bruke når du reiser. Jeg lister opp alle de jeg bruker for å spare penger når jeg er på vei. De vil spare deg for penger når du også reiser.
Vil du ha mye mer informasjon om Hellas?
Sørg for å besøke vår robuste destinasjonsguide på Hellas for enda mye mer planleggingstips!